Erik Nords forskningsfrihet og røykeloven
|
Av Harald Pleym, førsteamanuensis ved Høgskolen
i Telemark, avdeling for teknologiske fag, Porsgrunn
|
(Forskerforum 6/2003)
|
|
YTRINGSFRIHET: I innlegget ”Røykelov
mot forskningsfrihet” i Forskerforum 5/2003 spør Ingar Myking om en
arbeidsgiver kan nekte en forsker å oppgi arbeidssted i offentligheten
dersom de ikke liker synspunktene hans. Og synspunktene det er snakk om
er at seniorforsker Erik Nord ved Folkehelseinstituttet, som er imot den
nye røykeloven, har uttalt seg kritisk til nettopp denne loven i en
artikkel i Aftenposten. Og det som tydeligvis har vært et problem for
Nord, er at direktøren ved Folkehelseinstituttet ga han beskjed om at
arbeidsstedet ikke skulle fremgå av artikkelen. Det overholdt Nord da,
men ikke senere. Det sies for øvrig i Mykings innlegg at Nord har vært
svært nøye med å understreke at motstanden mot røykeloven er hans
eget synspunkt. Men ikke desto mindre poengterer Nord at
institusjonstilhørigheten bidrar til å gjøre informasjonen han kommer
med troverdig. Dette henger langt fra på greip. Og da er det aldeles
korrekt som Folkehelsens direktør sier: "Nord tar på seg lånte
fjær for å gi tyngde til egne synspunkter". Det kan han saktens
trenge.
Når det gjelder ytringsfriheten, så refereres det til at professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln tviler sterkt på om ledelsen i Folkehelsen kan nekte Nord å oppgi arbeidssted når han ytrer seg om Røykeloven. Den samme Jakhelln har ytret seg før i røykesammenheng. I begynnelsen av 80-tallet, før vi fikk den første Røykeloven, ga professoren tobakkindustrien det industrien ville ha. Hans juridiske epos på 25 maskinskrevne sider konkluderte med at ingen instanser hadde hjemmel i loven for å kunne forby røyking på arbeidsplassen.
For de av røykerne som er av samme oppfatning i dag og tror på denne typen av forskning, så må man saktens lure på om det skyldes tobakkens mentale skadelige virkning.
|